Å velge riktig formmateriale krever omfattende vurdering av fem kjernefaktorer: produksjonsvolum, prosesseringsmaterialer, produktkrav, formstruktur og kostnadskontroll. En systematisk avgjørelse bør tas basert på det spesifikke prosesscenarioet, i stedet for bare å forfølge materialer med høy-ytelse. Følgende er en detaljert analyse og forslag:
Materialvalg basert på produksjonsvolum
Produksjon i stor-skala (over én million stykker): Prioriter høye slitasjebestandige-materialer med lang-levetid, for eksempel høy-karbonhøy-kromstål (Cr12MoV) eller sementert karbid (YG15), for å sikre at formens levetid samsvarer med produksjonseffektiviteten.
Liten til middels batch- eller pilotproduksjon (tusenvis til titusenvis av stykker): Lavere-pris for-herdet stål (som P20), karbonverktøystål (T10A) eller aluminiumslegeringer kan brukes for å redusere innledende investering.
Materialvalg basert på plast/bearbeidede materialegenskaper
Glassfiberarmert plast (som PA+GF, PBT+GF): Alvorlig slitasje krever høy-hardhet, høy-slitasjebestandige-materialer, som 718H og NAK80.
Etsende plast (f.eks. PVC, POM): Disse frigjør svært korrosive gasser som HCl og HF når de varmes opp. Korrosjons-bestandig stål (f.eks. S136, 2083) må brukes for å forhindre korrosjonssvikt i hulrom.
Vanlig plast (f.eks. PP, PE): Når kravene til overflatefinish ikke er høye, er kostnads-effektivt for-herdet stål (P20) tilstrekkelig.
Materialvalg basert på produktpresisjon og overflatekrav
Høy-glans, gjennomsiktige, presisjonsdeler (f.eks. optiske linser, medisinsk tilbehør): Krever utmerket poleringsytelse og dimensjonsstabilitet. Speilfinish rustfritt stål (S136, NAK80) anbefales for å oppnå en ultra-jevn overflate med Ra mindre enn eller lik 0,012μm.
Vanlige strukturelle deler (f.eks. hus, braketter): Kravene til overflatefinish er lave; økonomiske materialer som P20 og 45 stål kan brukes.
